Interiørdesignernes glade tid er her

Interior DesignersFokus på interiør og design har skapt gylne tider for interiørdesignere – eller innredere som de også kalles. Det kan være et godt tegn i den forstand at stadig flere legger vekt på og ønsker et vakkert og harmonisk hjem, men man kan også se på det som noe negativt ettersom det på mange måter kan være et uttrykk for usikkerhet eller manglende interesse. Etterspørselen etter profesjonell bistand har øket trykket på utdanninger innen dette området, men svært mange innredere er selvlærte uten noen som helst teoretisk utdannelse innen innredning eller design.
Dersom innrederen og hjemmets eiere kan samspille på en måte som gjør at man etter samtaler, diskusjoner samt prøving og feiling skaper et hjem etter eierne hjerte, så er det ingen tvil om at innrederen bidrar positivt. Å erkjenne at man trenger hjelp med å finne den optimale løsningen for en selv er en ærlig sak. Innrederen har ofte et trenet øye for harmoni og et mye større overblikk over hva som finnes av møbler, tapeter, tepper og andre innredningsdetaljer på markedet og kan på den måten bidra positivt i utviklingen av hjemmet.

Innrederen er ikke alltid den kreative

Verre er det om eierne enten av usikkerhet eller manglende interesse gir innrederen så fritt spillerom at deres egen personlighet mer eller mindre drukner i innrederens egne ideer. For selv om innredere ofte argumenterer med sin kreativitet og evne til å finne nye løsninger, så er det ikke tvil om at også disse etter hvert utvikler en personlig stil som dersom den ikke blir utfordret av oppdragsgiverne, lett kan bli både stereotyp og kjedelig. Ofte kan man komme inn i et hjem og umiddelbart se hvilken interiørdesigner som har vært inne i bildet. Og det kan si mye om designeren, men det sier dessverre aller mest om hjemmet eiere som på den måten signaliserer usikkerhet med hensyn til egen smak eventuelt manglende interesse for innredning.